En kollektiv morgen
Det å ta kollektivtransport til og fra jobb hver ukedag er litt av et studie.
I løpet av en dag kan man få med seg en spikertynn og møkkete svensk uteligger/alkis som står og vakler på busstoppet med tre RIMI poser fulle av Tuborg boksøl, mens han tar seg til hodet og peker på to tyrkiske menn og skriker: "Svarta jävlar, ni ljuger!"
Busemannskjeggete limbøtte som sitter skakk som et uvær (etter å ha snust innpå tre-fire liter tynner) på vippesete midt i bussen og roper: "Jeg skal drepe den kirurgen!"
For så og reise seg og sette seg i fanget på en asiatisk dame som nesten døde på seg av hendelsen. Kanskje ikke så rart når man får konsentrert tynner fra limbøtta tredd opp i bihulene.
Illsinte mødre med barnevogn og handleposer som har mord i blikket fordi de forventer at folk skal gå av den fullstappede bussen slik at de får inn barnevogna. De har jo barn, så det er klart at alle skal innrette seg etter de.
Damer i Peugot 306 i full fart på vei oppover Ring 3 i to-felten mens de dynger håret ned med hårspray.


2 comments:
Jeg mener vagt å huske at du sa noe om at flyttingen av arbeidssted var aldeles uproblematisk og at kollektivtrafikk var strålende greier. Kan jeg ha rett? Har virkeligheten tatt deg igjen?
Jeg har ingen problemer med å reise kollektivt. Det er særdeles underholdende og et vidunderlig sosial antropologisk studie.
Legg inn en kommentar