This Fading Dream

Bill. mrk.

2008-04-09T22:57:00.002+02:00

Det ligger mye fiffig ute på finn.no

Lights Out Asia

2008-04-07T20:22:00.003+02:00

Jeg er til tider en flittig bruker av MySpace.
Ikke for å finne ei ukrainsk bondetøs som er svineflink til å lage kjøttkaker, men for å utvide den musikalske horisonten. Og noen ganger snubler man over artister som virkelig tar en på sengen og sørger for at man får gåsehud og kriblinger langt ut i pungen.

Lights Out Asia fra Millwaukee i USA er nettopp et slikt band. Med sitt dype ambient-aktige elektroniske landskap, drivende beats, kjølige post-rock-/shoegazer-/indie-gitarer og melodiske, tilbaketrukne vokallinjer er dette orgasme i ørene til far. En salig blanding av My Bloody Valentine, Slowdive, Sigur Ros og Godspeed You Black Emperor for å nevne noe slik at man har en knagg å henge dette på.
Det er så fyldig, så organisk, stemningsfullt og vakkert at jeg nesten får en tåre i kroken. Så mye sjel og atmosfære har jeg ikke vært i nærheten av siden første gangen jeg hørte Lycia og var sikker på at jeg hadde fått møte Gud, sett julenissen, vunnet i lotto og banket opp påskeharen på en gang.

Absolutt nydelig!
Vil anbefale alle å sjekke ut herligheten her: Lights Out Asia

Med skaut og oppvaskhansker

2008-04-07T19:36:00.001+02:00

Risgrøt og Hotel Cæsar. Jeg skulle vært husmor.

Jeg vil hjem til menneskene...

2008-04-06T01:30:00.004+02:00

"I'll just drift from here to there
just trying to forget...this all
and...all these things I only dream of
and...all the things I'll never have...never"

- lycia : wandering soul

Tomheten...
Å bevege seg blant menneskene med en gnagende følelse av å ikke være tilstede blant de, men i et annet univers. Som om man titter inn gjennom et vindu på en verden man ikke er en del av...
Avskåret fra grunnleggende elementer ved det å være menneske. Et tomrom i sjelen, som en naken ørken lengter etter regn.
Fravær av nærhet og varme...
Er dette tomrom hva det vil si å være menneske? Kanskje det er her i dette hullet at tro, håp og drømmer fødes. Drivkraften.

Jeg vil hjem til menneskene...

"I paint a pale imitation of happiness"

- canaan : prayer for nothing

Life is offensive and refuses to appologise

2008-02-19T21:17:00.004+01:00

Fikk beskjed i dag at et vennepar mistet sin lille nyfødte datter.
Ord blir fullstendig fattige og man blir sittende og tenke hvor ufattelig urettferdig livet er.

Artisten Pankow sier det best: 'Life is offensive and refuses to appologise'

I anledning dagen klemmer vi inn et innlegg fra fjoråret på samme tid

2008-02-14T10:34:00.000+01:00

Happy Valentines Day meg i rumpa. En kapitalistisk og kommersiell "helligdag" som på utspekulert vis er konstruert for at handelsstanden skal tømme lommebøkene til ignorante vattnisser som desperat kjøper seg god samvittighet for at de ikke strekker til i deres såkalte kjærlighetsforhold.
Og for oss som er single og uten kjærlighet blir dette bare en gedigen påminnelse på hvor ensom man er.

Happy Valentines Day?
Pøh.. humbug!!!

Doom og fordervelse...

2008-01-31T20:27:00.000+01:00

"Woe to you, Oh Earth and Sea, for the Devil sends the
beast with wrath, because he knows the time is short...
Let him who hath understanding reckon the number of the
beast for it is a human number, its number is Six hundred and
sixty six."

- iron maiden : the number of the beast

Far dundret inn Oslos mørkeste platesjappe, Sound Of Noise - spesialforretningen for alt innen metal, for å bytte riksdaler mot filleristende og infernalsk musikk.
Og tror du jammen ikke at summen for herlighetene kom på den nette sum av kr. 666,-.

Tilfeldig? Neppe!!!

I serien fiffige sjekketriks

2008-01-24T23:20:00.001+01:00

Blid i barten og kylling i tarmen

2008-01-13T06:21:00.001+01:00

"I fall down on my knees and kiss your holy feet.
You noble majesty I end here in defeat."

- diary of dreams : son of a thief

Om kveldens konsert med Diary Of Dreams setter standarden for vårens konserter fremover, så blir den en helvets fet konserttid.
Så nå er det bare å vende nesa mot neste lørdag og orgelbruset til hurragutta i Monomen.

Blanke ark og fargestifter

2008-01-01T13:38:00.000+01:00

Da har vi dundret inn i 2008 og det er kanskje på tide å besudle bloggen min igjen med ukvemsord, dustete observasjoner, fnis og fjas.
Men jeg tror ikke dagen i dag er den aller beste å begynne med da far er noe trang i hjelmen etter nyttårsaftenens strabaser og inntak av hurravann i sedvanlig godt selskap. I dag er dagen for å sitte som en mongoloid i sofaen kun iført boxershorts, spise og se på nyttårshopprennet på TV.

Takk for oppmerksomheten og velkommen igjen ved en senere anledning.

Ja også godt nytt år da!

Med liten skrift

2007-06-08T14:50:00.003+02:00

Noen ganger får man seg en god latter når man leser det som står med liten skrift i bruksanvisnger:

Sporveien - for sikkerhets skyld

2007-05-30T12:10:00.000+02:00

Jeg fikk et ørlite snev av medmenneskelighet i dag morges på vei til jobb. Som vanlig så var 54 bussen fra Kjelsås til Aker Brygge krampefull av mennesker som en overstappet knakkpølse. Så der stod jeg med armhuler i nesa og en diger tvilling-barnevogn oppetter leggene. Ved Brugata skulle så dette kvinnemennesket, som hadde funnet det for godt å klemme ut to sneiper på en gang, av bussen med denne giganten av en barnevogn. Så i et anfall av idioti tilbød jeg meg å hjelpe til med å bære denne kolossen ut av bussen og opp på fortauet. Så der stod jeg da utenfor midtdøra i bussen med barnevogn i hendene akkompagnert til frenetisk sutring i stereo fra beboerne i barnevogna mens bussjåføren klapper igjen dørene og suser videre uten meg.

Sporveien - For sikkerhets skyld ...så rekker du ikke jobben

Musikk til arbeidet

2007-05-25T10:26:00.002+02:00

I fullt firsprang, etter beste Nick Hornbys High Fidelity stil, har far brettet opp armene og gått løs på en reorganisering av opphopingen av CDer i heimen.
Og da dukker det selvfølgelig opp en del finurlige spørsmål som krever grundig gjennomgang og analyse før man går til utførelse av en slik katalogisering:

etter artist alfabetisk?
etter artist alfabetisk og deretter titler kronologisk innenfor artisten?
etter artist alfabetisk og deretter titler alfabetisk innenfor artisten?
etter innkjøpsdato?
etter genre?
etter genre og deretter artist alfabetisk innenfor genren?
etter genre og deretter artist alfabetisk innenfor genren og deretter titler alfabetisk innenfor artisten?
etter genre og deretter artist alfabetisk innenfor genren og deretter titler kronologisk innenfor artisten?
skal samleskiver organiseres under diverse artister eller under tittelen på samleskiven?
hva med re-utgivelser, hvordan plasseres de sammen med andre titler fra artisten dersom man går for kronologisk sortering av titler innenfor en artist?

Hvilke spørsmål man skulle måtte ta stilling til...

Skarru' være med på demo?

2007-05-21T13:34:00.000+02:00

I helgen så var det demonstrasjon på Jernbanetorget med påfølgende tog opp Karl Johan i forbindelse med Obiora-saken. Målet med denne demonstrasjonen var å sette søkelyset på det som skjedde og oppnå rettferdighet for Obiora som ble kvalt og døde av følgene etter basketak med politifolk utenfor sosialkontoret i Trondheim i fjor.

Det ble protestert på at saken ikke har fått noen følger for de politimennene som var involvert i dødsfallet og det var en generell appell mot politivold og rasisme.
Jeg ble stående på Egertorget og betrakte toget som kom trampende oppover med bannere/plakater som bar ytringer slik som 'Stopp volden', 'Nei til rasisme', Rettferdighet for Obiora' og lignende.

Men det som forundret meg midt oppe i dette her var da det midt blant all fokusen på rasisme og vold marsjerte et par stykker med vaiende flagg; røde flagg med gullfarget hammer og sigd. Og som om ikke det var malplassert nok så kom det jammen noen med Che Guevara flagg trampende like bak. Det er jammen godt å se at de som deltar på demo vet hva saken gjelder...

En kollektiv morgen

2007-05-11T11:27:00.000+02:00

Det å ta kollektivtransport til og fra jobb hver ukedag er litt av et studie.

I løpet av en dag kan man få med seg en spikertynn og møkkete svensk uteligger/alkis som står og vakler på busstoppet med tre RIMI poser fulle av Tuborg boksøl, mens han tar seg til hodet og peker på to tyrkiske menn og skriker: "Svarta jävlar, ni ljuger!"

Busemannskjeggete limbøtte som sitter skakk som et uvær (etter å ha snust innpå tre-fire liter tynner) på vippesete midt i bussen og roper: "Jeg skal drepe den kirurgen!"
For så og reise seg og sette seg i fanget på en asiatisk dame som nesten døde på seg av hendelsen. Kanskje ikke så rart når man får konsentrert tynner fra limbøtta tredd opp i bihulene.

Illsinte mødre med barnevogn og handleposer som har mord i blikket fordi de forventer at folk skal gå av den fullstappede bussen slik at de får inn barnevogna. De har jo barn, så det er klart at alle skal innrette seg etter de.

Damer i Peugot 306 i full fart på vei oppover Ring 3 i to-felten mens de dynger håret ned med hårspray.

Når man er litt for kreativ...

2007-05-08T11:29:00.000+02:00

Kom mai du skjønne...

2007-05-04T11:14:00.000+02:00

Se på utysket!!!! *nyse hypofysen ut gjennom nesa*

Vi tramper inn i årets flotteste årstid med kløe inne i hodet, rennende øyne og seksuell trakassering.

Kom mai du skjønne...

Jeg har en plan!

2007-04-30T09:56:00.000+02:00

Helmaks Egon!

En av Norges største komikere gjennom tidene la inn årene i går kveld.
Så det er med dyp respekt og ærbødighet at jeg tar av meg hatten for Arve Opsahl.
Han etterlater seg et minne innen norsk humor som vil leve i lang tid fremover.
Ingen har vel bevist bedre at det går an å lage eksellent humor uten å måtte ty til "tiss, bæsj, promp" virkemidler som visse andre jeg ikke skal nevne ved navn.

Takk for all trimmingen av lattermusklene og hvil i fred!

Up shit creek without a paddle

2007-04-17T13:24:00.000+02:00

I følge Dagbladet så vil Islamsk Råd politianmelde Månefestivalen i Fredrikstad for å oppfordre til vold mot muslimer.

Månefestival skal i følge presseskrivet invitere Kadra som æresgjest på festivalen og karakteriserer Islamsk Råd som "feige hunder" med følgende friske utsagn: "Det nytter ikke å endre deres forhistoriske holdninger med et budskap som er pakket inn i bomull og misforstått snillhet. Det eneste som hjelper er å kline til dem så blod og tenner spruter!"

Pressetalsmann for Månefestivalen er forundret over anmeldelsen og ytrer sin forundring på følgende måte: "De tok det som en oppfordring til vold? Dette er en vanlig uttrykksform i Fredrikstad."

Det er absolutt på sin plass med en debatt rundt islam, men disse utsagnene fra Månefestivalen er vel som å bæsje i salaten, få skjegget fullt av postkasser og skyte seg i foten med en av kanonene på Navarone på en gang.

Det er i hvertfall friske fraspark i Fredrikstad.

Æ'kke greit med hjerne på lake

2007-04-17T09:02:00.000+02:00

Kjære blogg!
Jeg beklager på det sterkeste at hypofysen min har funnet det for godt å legge seg i fosterstilling og suge på tommelen i stedet for å kreativt dandere bokstaver og setninger på din smekre kropp. Lover å ta en tur på Clas Ohlson etter jobb i dag for å investere i et par startkabler.
Takk.

Grunnen til at det er så mye dritt i Midt-Østen...

2007-03-23T16:16:00.000+01:00

Tukthus

2007-03-12T09:27:00.000+01:00

Panic!

2007-03-05T09:54:00.000+01:00

Far fikk fjorten hjerteinfarkt, angst og ville depresjoner på søndagsmorgenen.

Dagen startet ukristelig tidlig, kl. 05:30, med 50km klassisk fra VM i Sapporo. En god frokost og hederlig norsk innsats i skisporet viste seg å være en fin fin start på en grå søndag.
Så etter endte 5 mil på ski vannet far kroppen og var klar for å hive seg på kollektivtransporten til hjembygda for å bearbeide den ene part av opphavet.

Vel nede på Oslo S fisker far frem lommeboken på urbant vis for å betale med plastikk, men til min store forskrekkelse er ikke VISA-kortet noe sted å se. Så der løp jeg rundt som ei huggærn høne og kjente at infarktene begynte å stille seg i kø for å lage krøll.
Siden kun kortet var borte og ikke lommeboka, så var det i allefall ikke stjålet, bare rotet bort (er ikke alltid det er like greit når hjernen er alene hjemme).

Jeg satte kursen hjem og endevendte kåken uten særlig suksess. Det neste var å hive seg på bussen ut på jobben for å lete der. Hadde jeg vært noenlunde oppegående i toppetasjen ville jeg jo fått med meg at jeg brukte VISA-kortet på Platekompaniet lørdag og dermed ikke kunne ha forlagt det på kontoret. Men jeg er som sagt en enkel sjel.

Blackfield(Steven Wilson og Aviv Geffen fra Porcupine Tree) og deres nye skive II er forøvrig noe av det penere jeg har hørt på lenge. Nedstemt og særdeles vakker affære noe ala Pink Floyd krysset med Damnation skiva til Opeth blandet med en god dose melankolsk pop. Slettes ikke noe dumt kjøp. For de som liker Porcupine Tree på deres mest melodiøse, sånn rundt Stupid Dream og Lightbulb Sun skivene.

Men dette hjalp jo ikke meg og jakten på det forsvunnende VISA-kort. Jeg tok en siste tur hjem for å lete en gang til før jeg ringte for å sperre kortet. Etter mye om og men dukket dette bedritne kortet opp. Jeg hadde selvfølgelig lagt det i kjøleskapet!?!

Hurra for Konge og Fedreland!

2007-02-26T16:52:00.000+01:00

I helgen så ble tre kvinner i Oslo brutalt overfalt og forsøkt voldtatt i løpet av en halvtime av samme gjerningsmann. Ingen av politiets voldtektseksperter rykket ut fordi de ikke fikk noen til å stille. Sjef for vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt, Terje Kristiansen, begrunner dette med at det er en mengde saker som har krevd sitt i den siste tiden. Ikke minst Kongens 70-års feiring som visstnok har krevd store ressurser fra politiet.

Og hva har voldteksteksperter på kongejubileet å gjøre?????

Mordmysterier og innestengte svenske doktorer

2007-02-26T09:21:00.000+01:00

Lørdagens 12 års feiring av Gotham Nights som klubb ble en ganske så trivelig affære.
Flotte band, flotte mennesker og god stemning.

Relativt greit antall besøkende var det også selv om man alltids kunne ønsket seg flere tilstede for bandenes skyld. Men de som hadde møtt opp ga til gjengjeld bandene full oppmerksomhet og meget god respons. Folk koste seg.
Kvelden fortonet seg uten noen form for problemer eller krøll, sånn sett bort i fra loddtrekningen av gavekort som måtte gjøres på den tungvinne måten ved å gå rundt blant publikum og spørre om noen hadde dette loddet med M82 på. Så selv om vi ikke fikk tatt trekningen over mikrofon og anlegg klarte vi til slutt å finne frem til den heldige vinneren.

The Murder Mystery startet ballet med sin melankolske og smekre musikk som en kryssning mellom Editors, Interpol og New Order. Skive er rett rundt hjørnet og ut ifra de nye låtene de spilte så lover dette meget godt. De leverte varene og publikum var særdeles godt fornøyd. Kommer nok til å høre mer om disse gutta i tiden fremover.

Dr. Arthur Krause serverte et show som virkelig var tradisjonell goth rock verdig. I tro stil med The Sisters of Mercy og Fields of the Nefilim lirte de av seg en god del nye perler som kommer på deres nye skive til høsten. Med massiv mengde røyk, blått lys, solbriller, skinnbukser og rødvin på scenen var dette virkelig noe for både gamle og nye fans av tradisjonell goth rock.
Publikum ga svært god respons, sang med og danset. Svenskene var noe overrasket over dansingen, dette var de ikke vant til i Sverige og synes det var stas med så god tilstedeværelse fra publikum. Svensk publikum er visst mer opptatt av å se skumle ut...

Vokalisten hos svenskene kom forøvrig noe heseblesend og oppskaket tilbake til John Dee etter å ha kjørt utstyret ned på hotellet. Etter å ha lempet alt av stash på hotellrommene kjørte han bilen inn i parkeringshuset ved siden av og da han skulle ut gikk han feil og forvillet seg inn i et kjøpesenter hvor alarmen selvfølgelig gikk. Så der stod han og ristet i døra med lyset fra vekterens maglite i trynet.

Alt i alt en feiende flott kveld.

Klikk her for bilder fra kvelden.

Når hjernen ikke strekker til...

2007-02-23T15:59:00.000+01:00

Også gjorde jeg det igjen!

Satte koppen inn i kaffemaskinen, trykte på knappen for capuccino og en nydelig, rykende ferskbrygget kopp ble servert. Men hva er vel en kopp capuccino uten et lite dryss kanel? Så far åpnet kjøkkenskapet, strakk seg etter krydderglasset og drysset lett over kaffekoppen.

Huskelapp: Gressløk er heller ikke noen innertier i capuccinoen.

Auda

2007-02-23T15:31:00.000+01:00

Åkåst

2007-02-23T13:58:00.000+01:00

Telefonselgere kan til tider være noe stimåt(les: masete. For eksempel folk som ber seg selv på vorspiel). Og det går ikke lange tiden før de blir noe kjeisam(les: en som har bedt seg selv på vorspiel og maser om drosje kl. 20.30). Uansett...

Mobilen kimer og durer om hverandre på jobben, jeg tar den og svarer høflig: - hei, det er Vidar!
I andre enden er det en smørblid rogalending som skinner som sola.
I mitt stille sinn tenker jeg: - "glad-kristen".
Han presenterer seg og spør om jeg har hørt om Sjømannskirken.
"Glad-kristen", tenker jeg og svarer: - mhm.
- Ja men det er jo flotte greier, da skal du vite det at du og familien din er hjertelig velkommen på vafler i Sjømannskirken når som helst! Det er viktig å holde åpne dører og armer for folk i disse kalde tider. Høres ikke det bra ut?

Allerede her kjenner jeg at denne smørblide rogalendingen kan bli noe masete.

- Jo, takk som byr, det høres da flott ut det, men du har vel ikke ringt meg midt på dagen for å servere vafler?
- Nei, nå skal du høre her. Sjømannskirken jobber for å holde åpne dører for nordmenn som er i utlandet og ikke har mulighet til å reise hjem til helligdagene. Derfor trenger vi nettopp din fantastiske støtte slik at unge studenter i Indonesia kan få feiret en flott påske og at savnet av familien ikke skal bli så stort. Så kunne du være velvillig til å støtte en slik god sak med et engangsbeløp på 350,- kroner?
- jeg beklager, men jeg vil nok ikke støtte dette.
- åh... da må jeg nesten få vite hvorfor ikke? Dette er da en knakende god sak, tenk på hvor ensomt disse nordmenn må ha det.

Og her begynner denne smørblide rogalendingen og bli noe kjeisam.

- For 350,- kroner så kan jeg røre sammen et gedigent tårn med vafler og spise til jeg sprekker, dessuten så er det ikke min skyld at disse unge nordmenn har pakket snippesken og dundret inn i jungelen og i tillegg så er jeg dessverre ikke så voldsomt fan av kristendommen. Så nei, dette er nok ikke aktuelt for meg.

- Nei vel, sier han noe mutt og slenger på røret.

Kungler

2007-02-22T09:31:00.000+01:00

I Dagbladet på nett kan vi lese at ku-promp er den store klimasynderen i norsk landbruk.
Dagros letter på trykket både titt og ofte og står for hele 100.000 tonn med metangass som etter sigende skal være en av de styggeste klimagassene som forurenser mest. Vi har vel alle kjent lukten av en liten metanpromp og vi kan vel skrive under på at det er noe forstyrrende for luktesansen i allefall.

Men uansett så kommer Førsteamanuensis Harald Volden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås med det brilliante forslaget om at tilpasset dyrefôr kan kutte utslippene med ytterligere 20-25 prosent, blant annet ved å tilsette eteriske oljer i fôret.

Fortsetter dette er det vel ikke lenge før melkekuene går i ring ute på enga, med healing-krystaller rundt halsen i stedet for bjeller, kledd i batikkskjorter og med løvetannskranser på hodet mens de prøver å oppnå en høyere åndelighet og en forening av sjel, sinn og melk. Det hele akkompagniert av Yanni.

Jeg synes jeg hører Dagros raute nede ved bekken:
"Jeg føler meg ett med kusmos!"

Kumpekjekken

2007-02-19T10:22:00.000+01:00

Det var engang fi tretter som skulle til puters for å sele. For å komme dit måtte de gå over en bru, og under den bodde den fryktelige Kugre Dikken (populært kalt Kumpekjekken). Først gikk den Finste Mitta... Sliff, slaff, sliff, slaff, sa det på brua.

- Hvem er det som fiper sletta si på min bru? ropte Kumpekjekken.
- Å, det er bare den Finste Mitta som skal til puters for å sele, svarte den Finste Mitta.
- Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken.
- Å, nei du kan ikke fi tatta mi, for jeg er så lita at jeg har ikke fir på håtta, men etter meg kommer det en firre støtte, sa den Finste Mitta.
- Javel, så gå da, ropte Kumpekjekken.

Så kom den Fillomste Metta...
SLIFF, slaff, SLIFF, slaff, sa det på brua.

- Hvem er det som fiper sletta si på min bru? ropte Kumpekjekken.
- Å, det er bare den Fillomste Metta som skal til puters for å sele, svarte den Fillomste Metta.
- Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken.
- Å, nei du kan ikke fi tatta mi, for jeg mer hansen, men etter meg kommer det en mye firre støtte, sa den Fillomste Metta.
- Javel så gå da, ropte Kumpekjekken.

Så kom den Firste Støtta...
SLIFF, SLAFF, SLIFF, SLAFF, sa det på brua.

- Hvem er det som fiper sletta si på min bru? ropte Kumpekjekken.
- Å, det er bare den Firste Støtta som skal til puters for å sele, svarte den Firste Støtta.
- Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken.
- Å, bare kom du, men mål med pute, for jeg har fiberblad i bartta.

Og siden den dagen Kumpekjekken tok den firste støtta er det fingen mitter som er redde for å gå over brua, for nå kalles han nemlig bare for Pingledikken.

Loveless

2007-02-14T13:49:00.000+01:00

Referat fra bartebyen

2007-02-12T12:34:00.000+01:00

mester min gud
tal til ditt folk
mester min gud
spre ditt ord

herre, redd mono doomen

mester min gud
spre ditt ord

herre, redd mono doomen

- seigmen : mono doomen

Da var by:Larm 2007 i Norges største barteby tilbakelagt. Og for en helg det har vært med orgasme i ørene, fryd i magesekken, jubelbrus i halsen, guddommelighet i øynene og frost i neseborene.

Torsdag 08. februar
Festlighetene startet kl 08:07 hvor undertegnede og den infamøse Tapekongen fra Vikersund skulle innta ett par seter på Norges Statsbaner. Selvfølgelig var trafikken inn mot Tigerstaden i ulage med det resultatet at Tapekongen kom heseblesende inn på bussterminalen 08:03. Så i beste Carl Lewis stil spurtet vi gjennom galleri og Oslo S som to gaseller på ellevill flukt fra rabiate løver over savannene. Effekten av dette var jo at det sprutet både halslinser, cola zero og baguetter fra lommer og sekker der vi løp gjennom togstasjonen mot perrongen. I selvsikker stil skled vi inn i togvognen i det dørene klappet igjen bak oss. Hvilken fabelaktig start på en heisatur.

Vel fremme i bartebyen skarve seks timer senere følte vi oss på en måte litt lost, omtrent som en blind homo i et badekar fylt med knakkpølser. Tapekongen hadde vært i bartebyen et snaut halvår tidligere og kunne med sikkerhet si at vi skulle over den broa der og oppover til høyre. Saken var at vi skulle overnatte hos en barndomskompis som har bosatt seg rett på oversiden av Nidarosdomen. På vei oppover fisket vi med oss en leketøysbrannbil, av typen med batteri og en drøss med lyder, for å bestikke den lille sneipen til kompisen vår.
Jeg hadde gjort kunststykke å i kle meg tidenes glatteste støvler og kunne like gjerne hatt et par Jofa hockeyskøyter på beina. Det hjalp ikke særlig heller at man ikke har den fjerneste anelse om hva det vil si å strø på vinterstid i bartebyen. Gatene var brolagt med blå-is og holke og det luktet NM i lårhalsbrudd lang vei. Men som Bambi på isen skeinet jeg gjennom Trondheims gater og lå langflat et par ganger til lyden av ulende sirener fra leketøysbrannbilen.
Etter mye om og men, klatring opp lange og speilblanke bakker og etter at Tapekongen innså at han aldri ville bli noen stor orienteringsløper kom vi endelig frem og fikk lempet av oss oppakkingen. Dermed bar det ned til den tyske ubåtbunkeren og helgens første konserter.

Denne kvelden fortonet seg forholdsvis rolig uten nevneverdige høydepunkt.
Vi fikk med oss helgens desiderte største skuffelse; 120 Days må da være tidenes mest oppskrytte band? Jeg har ikke vært enige alle disse sekser-terningskastene de har fått i media. Skiva er meget bra den, men ikke i den grad som norsk musikkpresse skal ha det til.
Uansett så regnet vi med at dette kom til å bli en bra konsert, men der tok vi grundig feil. Dessverre fortonet 120 Days seg som en monoton og kjedelig opplevelse, det hele var fullstendig blottet for sjel og nerve. Det virket som om konserten var en programmert greie og at guttene var på scenen for å utføre den dagligdagse jobben sin. En aldri så liten nedtur faktisk.

Fredag 09. februar
Etter å ha våknet med tærne til Tapekongen i trynet bar det nedover for den obligatoriske by-sightseeingen før kveldens strabaser og konsertbegivenheter.

Et par ting lærte jeg også i løpet av denne formiddagen:

hvis man har lue på seg inne i Nidarosdomen får man kjeft av menn i røde kjorteler som er noe overivrige og drar deg med rundt for å peke på Moses og offerlammet og engler som klatrer i stiger.
lar du maten på McDonalds være uten tilsyn i mer enn to sekunder sitter det plutselig en rumensk uteligger med bart, strikkelue og krykker og spiser opp QuarterPounderen din.

Og plutselig var vi på vorspiel og hadde en dælj med halvlitere i beina før det igjen bar nedover til tyskernes ubåtbunker og mer ulyd i ørene. Denne kvelden ble det heldigvis en god del oppturer rent musikkmessig.

Smågutta fra Sørumsand, Monomen, startet ballet for vårt vedkommende og herre jemini for en fryd det var. Jeg har sett disse gutta en haug med ganger nå og for hver gang koser jeg meg mer og mer. Monomen leverte så det holdt. Det er imponerende hvor dyktige disse er. Litt synd at de spilte såpass tidlig som kl. 20 for de hadde fortjent et senere tidspunkt og mer publikum.

Deretter fikk vi med oss siste rest av en ny type hår-metal, nemlig det litt hissige dansebande She Said Destroy. Fiffig melodiøst og behagelig aggressivt, fristet til gjentakelse.

Så kom dagens merkeligste og mest underholdende øyeblikk, svenske Quit Your Dayjob. Russerlue, 70-talls treningsdress og keyboardist i bare boksershortsen som jukker på synthen og spytter på publikum. Herlig blanding av punk, electroclash og humor. Midt oppe i all latteren så slo det meg at det faktisk var ganske så brukbar musikk de lirte av seg også.

Så etter et par bayere, litt tissing og vaske hendene i en stor bæsj, bar det inn for å se Lorraine strø vellyd i ørene våre.
Dette var en konsert helt uten forventninger og jeg ble fullstendig tatt på senga. Så ufattelig pent, så utrolig tight og med en hinsides bra live-stemme. Etter å ha sett disse gutta live skjønner jeg godt hypen de har fått i England. Når albumet deres slippes om ikke lenge kommer disse til å være på alles lepper. Fantastisk!!!

Vi pakket så snippesken, krabbet inn i en taxi og satte kursen for Samfunnet for å få med oss Oslos store synthhelter, In Vein. Nå var det riktig nok rimelig god tid til gutta skulle i ilden så vi fikk også med oss et par andre merkelige seanser først.
Et noe småsykt band ved navn X-Queen of the Astronauts sørget for brutal pop og punkete rockabilly i god kombinasjon. Dette var ikke noe for ørene til far, men rent teknisk så briljerte gutta og ga et heidundrende show. For de som er fan av denne type musikk må det ha vært mekka.
Så ramlet vi inn i storsalen for å se Rockettothesky som har vært musikkriktikernes store favoritt i en periode nå. Med en særegen stemme og stemningsfull musikk ble dette en noe annerledes, men absolutt velklingende affære. Kanskje Norges kvinnelige svar på Rufus Wainwright? Det var liksom det som falt meg i tankene da vi satt der. Vakkert var det i allefall.

Endelig skulle gladgutta på. In Vein hadde blitt klemt inn i et bittelite lokale hvor en håndfull mennesker hadde funnet veien til. Christer var noe skeptisk og nervøs som alltid og så ut som om himmelen skulle dette ned i hodet på han, men etter et par låter så satt stemmen der den skulle, backingvokalen kom seg betraktelig og gutta leverte en hederlig innsats. Øvingen hadde satt spor. Og det er alltid befriende å se Jarle bak tangentene, sjelden man ser noen i et synthband som spiller så mye live som det han gjør. Og dette var fengende og stemningsfullt som alltid. Eneste minuset jeg dessverre må trekke frem er at fremførelsen/sceneopptredenen blir for statisk og monoton til at det skal bli en skikkelig innertier av en konsertopplevelse. Men musikkmessig så er dette fabelaktig!

Før kvelden var omme så stampet vi tilbake til Storsalen for å se hva Grand Island var for noe, men da det første vi så var en fyr med banjo rømte vi lokalet rimelig raskt. En burger og så rett i seng!

Lørdag 10. februar
Bråvåknet på innoversnork og krabbet inn i dusjen. Da jeg var et hestehode foran de andre i å stå opp denne fabelaktige morgenen klinte jeg til med egg og bacon til frokost.
Så lusket vi ned i sentrum en tur, stoppet innom Dromedar og tok med en chilikaffe på veien. Forøvrig den merkeligste kaffen jeg har badet smaksløkene i. Smaken var som en blanding av mokkabønner og Uncle Bens Sweet & Sour saus.
Vi ruslet ned for å besøke heavysjappa til Morty Black fra det legendariske TNT, men helt uforvarende så var spetakkelet stengt viste det seg. Dermed ble det en rundtur på byens kjøpesentre før vi spradet hjem igjen for å legge på maskara og eyeliner før kveldens vorspiel. Etter et par timer med jåleri satt vi, Tapekongen og jeg, i en leilighet sammen med kompisen vår, dama hans og sju venniner av henne. Karpe Diem og Tungtvann dundret ut av høyttalerne så jeg trodde hypofysen min skulle ta selvmord i bare trass. Disse to "artistene" var visstnok høydepunktet for disse dyrene med innovertiss. Jeg kjente vel at jeg kunne ikke bry meg mindre. For vår del så var In Vein, The Lionheart Brothers og Monomen det eneste på tapetet denne kvelden, så vi dykket dypt ned i Dahls fruktige halvlitere og konverserte på høflig vis dog uten særlig entusiasme med damene. En av disse fruentimrene klappet begeistret i hendene da vi fortalte at Monomen var en gjeng med glade gutter på 17/18 år. Jeg ble ikke mindre skeptisk av den grunn...

Brått var vi i bunkeren igjen etter en kollektiv runde i maxitaxi med all-rap og fnising som brøt lydmuren. Vi spurtet bak Tollpost sine containere og ga snurrebassen fri flyt før vi valset inn og byttet til oss et hav av bonger. Bonger ble byttet til øl og vi innså at all denne knotingen med maxitaxi hadde forårsaket at vi kom på slutten av In Veins opptreden denne kvelden.
Uansett så var det hyggelig å se at hurragutta leverte en enda bedre fremføringen enn kvelden i forveien. Virket som de fremmøtte likte det de fikk høre også. The only way is up?

Med In Vein over ble det bråspurt over for å se The Lionheart Brothers og deres psykedelia/alternative rock. Og dette var absolutt to tomler opp. De presenterte en sårhet og groove i musikken sin jeg sjelden har hørt. Tankene gikk tilbake til 90-tallets shoegazer-bølge og jeg ble stående og nikke annerkjennede til de mektige tonene de serverte. Ting som Slowdive og My Bloody Valentine er vel kanskje ting jeg vil trekke frem til sammenligning. De tilfører noe som jeg savner i dagens pop/rock i Norge. Og når man får unge menn som det her som graver seg ned i giganter fra shoegazer-sjangerens glansperiode så er det bryllup, fest og huskestue i ørene. Briliant!!!

Helt tilfeldig spaserte vi ut av lokalet og tvers over gangen bare for å se hva som kom på der. Takk og lov for at vi gjorde det, for her dukket helgens desidert største overraskelse opp. Dúné fra Danmark, en gjeng med hva som ikke kan ha vært mer enn 15-åringer leverte et show uten sidestykke. På mange måter så vil jeg si at disse er Danmarks Monomen. 70-tallets punk og 80-tallets elektro blandet med 90-tallets indierock.
En avsindig energi, spilleglede, humor, musikalitet og ikke minst en vanvittig imponerende vokal. Vi ble helt lamslåtte og stod med tidenes hakeslepp midt på gulvet. Disse fjortissen eide scenen så til de grader, det var fullstendig kaos og det svingte noe så infernalsk. Jeg tror hypofysen min kortsluttet et par ganger der inne...

Dermed var det ikke annet å gjøre enn å bælme bayere i hva som må ha vært et forsøk på olympisk rekord i ølkonsumering. Resultatet var at vi hadde 60 meter hekk og kombinert stavsprang og diskoskonkurranse med innlagt spypause på vei bort til Blæst for å få med oss Monomen nok engang.
Blæst var en liten og intim rockebule i to etasjer med konsertscene oppe. Ved første øyekast var vi enige i at lokalet passet bedre til Monomen enn bunkeren. Og ut ifra folkene som var der så tegnet det til å bli en særdeles bra avslutning på kvelden.

01:00 kliner en trommemaskin i gang spetakkelet og Monomen serverer kanskje den beste konserten jeg har sett med disse guttene. De herjer på scenen og gir oss et fyrverkeri. Vokalisten befinner seg mer nede foran scenen blant publikum hvor det danses/poges mens han synger. Ikke uventende er det de danske drænge fra Dúné som også har tatt turen bort og lager liv foran scenen. Tapekongen står helt foran og filmer alt med mobilen, kompisen vår sitter bakerst og er hengedrita sammen med dama mens jeg og Anneli Drecker er ganske så enige om at dette er kanskje de fiffigste nordmenn Norge har å by på innen musikk der vi står og gauler og hopper.
Dessverre får ikke Monomen mer enn den tilmålte halvtimen å spille på og de avslutter på sedvanlig vis med at vokalisten gir faen midt i refrenget, slenger mikrofonen fra seg og går av scenen. Herlig!!!!!!

Da vi alle var ganske så søplete bestemte vi oss for å kalle en spade for en spade og satte nesa hjemover. Vi disket i gang med mat selvsagt da vi kom hjem, men som seg hør og bør så kollapset vi i stua, noe som resulterte i svartsvidde baguetter i ovnen.

Søndag 11. februar
Og plutselig var det søndag og vi måtte rekke toget. Vi var vel ikke så voldsomt imponert over planleggingsevnene våre ved å måtte ta toget til Oslo klokka null etter gårsdagens kalas.
Hangover på NSB anbefales ikke.
Det ble konsumert mye brus og spilt mye Zelda på GameBoy. For å sove det ville ikke kroppen ha noe av. Dusten!

Viva las Bartebyen

2007-02-07T11:46:00.000+01:00

I morgen inntar radarparet Knehøna og Tapekongen midt-Norges stolthet, nemlig Bartebyen.
Årets by:Larm er lagt til Trondheim, dermed slår Knoll og Tott fjorten fluer inn i smekken og dundrer nordover med statsbanen for å overvære denne musikalske begivenheten, støtte Oslos store synthpop-trupp In Vein og samtidig velte innom barndomskompis med lekebil til sneipen hans. Dermed skulle det være duket for KISS-karaoke, avskyelig mengder voksenbrus og hurravann og fliring til magesekken revner.

Men fra spøk til revolver så er det utsikter for en fortreffelig musikalsk helg med godbiter flagrende som markjordbær på strå.

Sørumsands store helter Monomen med skranglete 80-talls inspirert postpunk og newwave skal levere varene både fredag og lørdag. Disse 17-åringene er så fiffige og går bestandig rett hjem i hjerterota til far så jeg blir nesten stående med tårer i kjeften og klump i øra. Lytt på disse vindundergutta her: Monomen på mySpace.

Også har vi vår alles kjære In Vein. Fortreffelig og fengende synthpop fra Tigerstaden som virkelig fortjener å få være med på by:Larm og presentere vidunderbarnet for norsk musikkbransje. Knakende trivelige gutter er det også. Krysser fingre for plettfri opptreden og utagerende respons fra publikum. Det hadde vært staselig om bransjen fikk øynene opp og ga gutta den oppmerksomheten de fortjener. Lytt på herligheten her: In Vein på mySpace.

I tillegg så må man vel satse på å få med seg SuperJupiter, 120 Days og Lorraine. Skal nok ikke se bort i fra at det dukker opp et par overraskelser også.
En liten tur innom grønnsakshandler Blom i Bartebyen blir det nok også for å få med seg en kartong slapsete og råtne tomater jeg kan hive på Norges hesligste band. BigBang er for spesielt interesserte, og jeg er ikke interessert! Skjønner ikke hvorfor jeg har hørt om bandet engang...

Jeg gleder meg til grillsesongen

2007-02-06T11:10:00.000+01:00

Trauma

2007-02-05T15:23:00.000+01:00

En kvinne som oppsøkte legevakten i Oslo etter en spontanabort ble sendt i drosje til Ullevål universitetssykehus med det aborterte fosteret i en bærepose. (Kilde: VG Nett)

Kvinnen spontanaborterte og oppsøkte legevakten tre måneder ut i svangerskapet. Der ble hun sendt videre til akuttmottaket ved Ullevål universitetssykehus i drosje, blødende med det aborterte fosteret i en hvit bærepose. På sykehuset måtte hun vente i halvannen time med sterke smerter før hun fikk hjelp.

- Legen sa han hadde lagt fosteret på glass og pakket det inn, men jeg så bare den hvite plastposen, sier hun.

Hva skal man si?

Prosit

2007-02-05T10:38:00.000+01:00

Jeg kjører kollektivtransport til jobb. Det er ikke alltid stas. I dag nøs damen i setet bak meg. Rett i bakhodet mitt. Idiot!

Homoerotisk kunstform

2007-01-29T12:47:00.000+01:00

Amerikansk fotball skal visstnok være en real mannfolksport.
Etter hva jeg kan bedømme så må det være en sport for svette menn som liker andre svette menn.

Tøsedansen

2007-01-29T10:02:00.000+01:00

They won't believe I've committed no crime
And I wasn't there at the time

We were dancing until midnight

- pseudo echo : dancing until midnight

Nok et Gotham Nights arrangement tilbakelagt denne helgen og for en fantastisk kveld. Overbefolket kjellerlokale hvorpå de fleste var usannsynlig kanakkas, men like blide som alltid.
Det var en skikkelig tøsete kveld med mye tafsing og klåing. Både av menn på menn, gifte kvinner på menn som tafser på menn og tafsing mens man la skylden på vedkommende ved siden av.
Og ingenting var bedre enn kveldens to største tøser som danset pappadansen:

Vakkert!:P

Nå hørtes det vel ut som om dette er enstor barnehage, men heldigvis var musikken i fokus denne kvelden som vanlig. Og alle var glitrende fornøyd over tonene som veltet ut av høyttalerne og fikk danset svetten ut av seg.
Vel, bortsett fra de to utenlandske som ble ganske så snurt, kledde på seg og gikk da vi nektet å spille noe EBM eller techno. Det var visst litt vanskelig å forstå at Gotham Nights er en gothklubb og ikke noe synthbule. Ikke lett å høre forskjell på gothrock og EBM, det kan jeg forstå...

Også må jeg si unnskyld til de som kom opp og spurte etter diverse artister som de ikke fikk høre. Jeg forstår skuffelsen og fortvilelsen over at CDene jeg hadde i kofferten min ikke var de samme CDene som står i hylla deres hjemme. Dette beklager jeg på det sterkeste, fatter ikke hvordan jeg kunne være så lite synsk og lover å ta en ordentlig research runde før neste gang jeg skal stå bak spakene...

Ta en titt her for flere bilder fra denne kvelden.

Polaris

2007-01-26T14:32:00.000+01:00

"hope sinks low on this lonely day
I wander around and get in my car and drive
worked so hard, worked for everything
but now I'm alone, so I'll just drive and drive
I'll just drift from here to there
just trying to forget...this all
and...all these things I only dream of
and...all the things I'll never have...never"

- lycia : wandering soul

Noen ganger er det tungt og klaustrofobisk. Usynlige glassvegger som holder en innesperret og man blir stående og rope stumme skrik for døve ører. Man bærer følelsene på utsiden og det eneste man har behov for og drømmer om er en berøring og en nærhet, selv om en forståelsesfull omfavnelse eller nærhet ville utløse en elv av tårer som om man stakk hull på en vannballong.
Er det dette som gjør oss til mennesker, at vi kan bære hjertet på utsiden...

Hvileløs vandring.
Hva venter man på?
Hva strekker man seg etter?
Hva er det man søker?
Man klatrer opp fjellet, for å nå toppen av fjellet. Men "ni timer" senere stopper man i fortvilelse og alt blekner.
Og man rykker tilbake til start og synger på Alf Prøysen; ...med blanke ark og fargestifter til...

"Like dust dissolving in a water too deep, too cold, too dark I paint a pale imitation of happiness"

- canaan : prayer for nothing

2007-01-24T11:52:00.001+01:00

Coffe Fresh - den ultimate kaffemaskin

2007-01-23T15:13:00.000+01:00

Ferskbryggere betyr at hver eneste kopp blir en nybrygget, deilig fristelse.
Vi har reist verden rundt for å teste og prøvesmake kaffebryggere. Målet var rett og slett å finne den ultimate kaffemaskin.
Coffee Fresh-serien fra Veromatic utklasset samtlige andre maskiner. Coffee Fresh er blant Europas mest solgte kaffeautomater og har vunnet en rekke priser, både for teknisk løsning og design.

Dette høres unektelig smakfullt og godt ut ikke sant?
En fryd for ganen og tilfredstillelse av smaksløkene i verdensklasse.

Da hjelper det lite når man er så usedvanlig tjukk i huet at man tar tak i feil krydderglass og kliner cappucinoen full av paprikapulver!?! Anbefales IKKE!

King of mullets

2007-01-11T14:50:00.000+01:00

Inside of me there is a lonely place
Sometimes I just don't know it's there
But when I'm all alone
That's when I have to face...

- stryper : calling on you

Far har havnet i mimreboksen og gravd frem diverse lekkerbiskner fra tiden med hockeysveis, stenvaskede jeans, Adidas basketsko, MC-jakke og jeansvest med ryggmerker og patcher. Det var vel heller ikke fritt for at det titt og ofte havnet både et rosa og gult naglearmbånd rundt håndleddet.

"baby, I'm a prisoner
oh oh
chained by love"

- dokken : prisoner

En full arbeidsdag med ørene fulle av 80-tallets spandex og hårspraybefengte hard rock har jammen minnet meg på hvor glad jeg alltid har vært i denne typen musikk. Antar at det har en sammenheng med at dette er hva jeg vokste opp med og som dominerte hva jeg hørte på i ungdommens glade dager.

I heimen ble dette sett på som en uskyldig tenåringsfascinasjon, selv om opphavet ikke for fulle fem kunne forstå fryden over falsettvokal og ellevill gitarrunking, helt til jeg en vakker høstdag i '92 kom hjem kledd i en noe radbrekkende t-shirt.

Nemlig Burzums 'Coming soon to a church near you' turnetrøye. På ryggen stod ikke konsertdatoene slik som er vanlig på en hvilken som helst annen oppegående artist sine turnetrøyer, neida her var det diverse datoer for når et knippe tradisjonsrike kirker i vårt vidstrakte land hadde fått smake bensinkannen og zippolighteren. Du kan tro det ble stor ståhei. Vel nå var det vel kanskje mer huskestue i hjemmet hos en kamerat av meg som i samme ånd troppet opp i kirken på et bryllup i familien med 'Drep de kristne' trøye...

Ikke hjalp det nevneverdig heller da vattnissen Greven noe senere gjorde kunststykket å putte brødkniven gjentatte ganger i ryggen på en annen sint og legendarisk 'opp-ned' mann i norsk rockehistorie.
På TV påpekte de at Greven drev med djeveldyrkelse og satanisme, hvorpå de dro frem diverse rollespillbøker fra bokhyllene hans på gutterommet. Selvfølgelig fikk muttern 40 hjerteinfarkt og 3 tonn med sure oppstøt da hun hadde sett de samme bøkene i bokhyllen på mitt rom. Det måtte jo bare være en sammenheng. Deres lille blonde gutt med det lange krøllete håret måtte jo helt sikkert ofre kaniner på kirkegården og pønske ut hvordan han skulle sprenge bygdas murkirke til blokksberg.
Så den dagen da Greven ble tatt og dette gikk som en farsott i media sluttet klassens bad-taste party ganske så brått for mitt vedkommende. Fattern dukket opp og jeg måtte visstnok hjem for å svare for meg.
Nå vet jeg ikke hva jeg skal synes var verst, at jeg fakstisk likte ulydene til Burzum og gikk med opp-ned kors etc. eller det fakta at jeg satt i bilen til fattern ikledd sort/hvitt rutete bukse jeg hadde sydd selv på håndarbeiden i 6. klasse(her hører det med at jeg i syprosessen måtte på gangen fordi jeg knakk nåla på symaskinen tre ganger på rad og frøken mente jeg gjorde det med vilje), rosa angoragenser, ladder, signalgul parykk og måtte svare for hvorfor jeg drev med djeveldyrkelse og plutselig hadde blitt satanist og skulle brenne kirker.

Hvorfor kunne jeg ikke vært med i skolekorpset som andre 'normale' unger?

Dagsform

2007-01-11T10:40:00.000+01:00

Takk for i år!

2007-01-02T15:18:00.000+01:00

Ja, da gikk man ut av året 2006 med ei gigantisk rotbløyte påfulgt av tidenes trangeste hjelm.

Fiffig mat, verdens beste venner, emo-kids, spysjuke blondiner i sofaen, feiende flotte nye mennesker som gjorde inntrykk, overraskende besøk av gamle kjente metalhoder, varm karsk på armen, rødvinsblå tenner, slips på snei, kosesjuk, barbeint svenske på terrassen, stygg brandy i halvliters glass, sovne på sofaen i dress, 1 million tømmermenn, spysjuk, muskelkramper, halvt hopprenn på TV, fosterstilling i sofaen til langt utpå kveld, en tallerken pommes frites som matinntak.

Men det var morro lell!

Ribbesvor og akevitt i begge beina

2006-12-22T10:35:00.000+01:00

Mid-life crisis?

2006-12-20T15:25:00.000+01:00

Far har akkurat vært i urinalen.
En kjapp titt i speilen etter å ha fuktet hendene kunne avsløre tre stk. grå strå i skjegget.

Hvor er stakittgjerdet, Volvo stasjonsvognen, 2.75 barn, båten, skilsmissepapirene og Harleyen min?

O' jul med din glede...

2006-12-19T10:35:00.000+01:00

Big city lies

2006-12-18T12:36:00.000+01:00

"Breaking the silence of the night
Can't you hear me screaming?
I look for your face in the neon light
You never answer me"

- queensryche : breaking the silence

Jeg reket gatelangs lørdagskvelden, mellom julelysbekledde bygårder, rumenske skopussere og pengesultne butikkvinduer. Der hjemløse tiggere sitter side om side med vaffelselgende ungpiker.

Tok trikken mellom bydeler og tittet ut på asfaltjungelen og vindskeive julebordsmennesker med nisselue og altfor mye lutefisk i beina.
Med iPoden i ørene satte man et soundtrack til byen og livet som fortonet seg utenfor trikkevinduet. Som å stå på utsiden og titte inn gjennom et vindu på en verden man ikke er en del av. En fremmed på besøk et sted man ikke hører hjemme.

Følte vel at jeg hadde mer til felles med fyren som stod utenfor Stortinget og lagde gitarlyder mens han spilte på en pappgitar og hadde et skilt ved siden av seg hvor det stod: "Jeg er idiot!"

Dessverre hadde jeg ikke mulighet til å ta bilde av figuren, men jeg fant ovenstående bilde av illsint skopusse-rumener et sted i Oslos gater som ikke ville bli tatt bilde av om han ikke fikk et hundretalls kroner.

Adventstid

2006-12-15T09:17:00.000+01:00

"Why does it hurt when my heart misses the beat?"

- propaganda : dr. mabuse

Du tittet på meg, smilte og sa:
"Når jeg er med deg kan jeg være meg selv"

Jeg kunne nok ikke fått et finere eller varmere kompliment til jul.

Human behaviour

2006-12-13T11:19:00.000+01:00

" There's no map
And a compass
Wouldn't help at all
Human behaviour"

- björk : human behaviour

Å reise kollektivt med Oslo Sporveier til og fra jobb er et fantastisk sosial antropologisk studie i seg selv:

Man har de som snyter seg i hendene for så å tørke det av på veska.
Noen kaster opp i håret på vedkommende som sitter i setet foran.
Mødre som står i midtseksjonen i leddbussen under beste rushtid og vipper frem puppen for å fore sneipen.
Eldre alkiser med "pulesveis" som skravler og roper til hele bussen på en gang
Narkomane som påstår at de jobber undercover i politet og bare selger =Oslo-magasinet for å støtte de hjemløse og narkomane.
Fjortisser som tror at alle på bussen liker gangsta-rap kl. null på morgenen og derfor spiller dette høyt via høyttalerfunskjonen på mobilens mp3-spiller. Gjerne akkompagnert med pubertal allsang.

Av og til føles det som om jeg har innvortes Tourettes-syndrom.

How you doin'?

2006-12-12T10:45:00.000+01:00

En gammel schlæger innen sjekkereplikker ble vekket til live igjen i går kveld da vi under mandagens sedvanelige Pop-Quiz var dypt inne i en diskusjon om flørting, sjekking og pule-rundt-gutter:

Tunge, er det aktuelt?

Den replikken er udødelig, selv om man kanskje må beregne seg på et par kilevink før den går i boks.

Musefisa del 2

2006-12-11T11:35:00.000+01:00

"Omsider kommer kvelden
som alle venter på,
og musefar, han trekker fram
en støvel uten tå.
Den pynter de med spindelvev
og småspiker og sånn,
så putter de en flaskekork
i hempa på'n."

- alf prøysen : musevisa

Den lille museflokken på jobben har visst hatt en heidundrende fest på kontoret mitt i løpet av helgen. De har hivd innpå en halv pose med tyrkisk peber!?!

Jeg synes jeg hører de der de løper rundt på gulvet:
"My ass is on fire!!!!!"

Julegoth

2006-12-11T10:18:00.000+01:00

"In the temple of love
Shine like thunder
In the temple of love
Cry like rain
In the temple of love
Hear my calling
In the temple of love
Hear my name"

- the sisters of mercy : temple of love

Så var helgen overstått og med det årets siste arrangement av Gotham Nights - deppeklubben for de sortkledde. God tradisjonell gothrock, penis-pepperkaker og rødvin med en dæsj gløgg ble godt mottatt.

Et par hip-hopere hadde funnet veien ned i kjelleren til oss og han ene hadde nok ikke sett så mye korsetter og struttende pupper i hele sitt liv og gjorde et forsøk på å sjekke opp og få med seg stort sett alle han kom over. Men når man har 90 i promille, snøvler sjekkereplikker til damene når typen sitter ved siden av og tafser vilt og hemningsløst på damenes sko må man kanskje regne med at det ikke blir særlig mye napp i løpet av kvelden. Til slutt satt han alene innerst i en bås med lua på snei og sukket tungt. Jeg tror han var noe trang i hjelmen i går.

Hode, skulder, kne og tå

2006-12-08T13:16:00.000+01:00

"Hode, skulder, kne og tå
kne og tå
Hode, skulder, kne og tå
kne og tå
Øyne, ører, kinn å klappe på.
Hode, skulder, kne og tå
kne og tå"

I media denne uken var det en artikkel om alle kroppsdeler og egenskaper vi har som er unødvendige.
Salig Charles Darwin skrev allerede i «Artenes opprinnelse» (1859) om flere overflødigheter i menneskeanatomien som var avfall på evolusjonens skraphaug, organer eller egenskaper som hadde mistet sin opprinnelige funksjon på grunn av at artens utvikling hadde gått den veien at det ikke lenger var bruk for dem - omtrent som knappene på ermene på mannsjakker, som nå ikke brukes til noe, men som en gang i tida fungerte som feste for skjorter som ble foldet bakover over jakkeermet.
Ting slik som gåsehud og hår på tærne er totalt bortkastet.

Når jeg tenker etter så er det vel endel hjerner der ute som er ganske unødvendige også.

Musefisa

2006-12-06T14:23:00.000+01:00

"Når nettene blir lange
og kulda setter inn,
så sier vesle musemor
til ungeflokken sin:
"Hvis ingen går i fella,
men passer set for den,
skal alle sammen snart
få feire jul igjen!"

- alf prøysen : musevisa

Det kryper seg sakte mot jul og hva hører vel mer til jula enn lille musemor og ungeflokken hennes.
Vel er det fint at vi har gamle, tradisjonelle og ærbødige lokaler på jobben, med tykke bærebjelker i tre, glass og skipsgulv. Men når man har mus på arbeidsplassen, som tømmer rumpa si i søppelbøtta, på kjøkkenbenken, på gulvet, på kontorbordet og i kaffekoppen mister man fort julestemningen. Det er greit at man kanskje burde trappe ned litt på sukkeret i kaffen, men det finnes grenser for hva man skal bruke som søtningsmiddel.

Jeg er generelt sett glad i mus (jada jeg vet hva du tenker), men det blir nok ingen trivelig jul for denne musefamilien. Skal ikke se bort i fra at de havner på juletreet i inngangspartiet med røde sløyfer på.

Håp, forventninger og drømmer

2006-12-04T09:56:00.001+01:00

"I lift my hands from touching you
to touch the wind that whispers through
this twilight garden
turns into a world
where dreams are real"

- the cure : this twilight garden

Håp, forventninger og drømmer. Kunne man kalle det å leve om disse tre var fraværende?
Det ligger i menneskets natur å strekke seg etter noe, en søken etter svar. Og på veien dukker behovet opp for å bli premiert. En annerkjennelse, et monument over den "kampen" man har utrettet så langt. Men hva når håp eller forventninger ikke innfris?

Jeg er veldig glad i symbolikken i korset; tro, håp og kjærlighet. Tre viktige pilarer i ethvert menneskes liv.
Ikke nødvendigvis tro som i religiøs tro, men en betingelsesløs tro på mennesket, en sak, en ide eller filosofi for den saks skyld. Stikkordet er at det er betingelsesløst og at man tror på noe uten å kreve håndfaste bevis. Hvis man forstår begrensningene i logisk resonnement, ser man at vitenskap og teknologi aldri vil kunne tilfredstille de dypeste driftene, begjær eller lengsler for menneskets nysgjerrighet og forundring.

"When you say it's gonna happen "now"
Well, when exactly do you mean ?
See I've already waited too long
And all my hope is gone"

- the smiths : how soon is now?

Håp; et emosjonelt stadie nært knyttet til både forventning og tro. Ethvert menneske har håp, som oftest med en underliggende betydning om åndelig bevissthet, om enn med svært forskjellig motivasjon og innhold. Det er lett å forveksle håp med optimisme, men optimisme kan man vel si bare er en konklusjon av en nøye overveid tankerekke som leder til en positiv innstilling. Håp kan fort bli sett på som svakt, men i effekt er håp mye mer potent enn alle andre emosjonelle overbevisningene mennesket har. Uten håp til å gå hånd i hånd med menneskets problemer og motstand, fylles mennesket av fortvilelse.

"You shut your mouth
How can you say
I go about things the wrong way ?
I am Human and I need to be loved
Just like everybody else does"

- the smiths : how soon is now?

Kjærlighet; et grunnleggende aspekt av menneskelig erfaring som vises i form av følelser, oppførsel, tanker, observasjoner og innstillinger. Kjærligheten definerer mønstre i våre forhold med andre mennesker , vårt eget selvbilde og identitet. Mennesket søker trygghet, ansvar, støtte, intimitet, selv-oppofrelse, forpliktelse og samhørighet. Kjærlighet som ikke er gjensidig kan være den største faren for det menneskelige sinn og føre til apati eller til det ekstreme; hat.

Selv den enkleste av oss lengter etter bekreftelse på sin eksistens. Et holdepunkt på sin reise gjennom livets mange hvorfor-spørsmål. Så hva når disse grunnleggende behov blir fraværende? Det er hva jeg frykter mest, selv mer enn døden.

Jeg har mange drømmer, men drømmer er alt jeg har...

Same shit, different wrapping

2006-12-03T13:06:00.000+01:00

Ja far, da var det vel på tide å slutte med bleier og bli tørr bak ørene.
Kjenner gikten rope i det fjerne og legger herved inn ønskebrev til Julenissen:

"Kjære Nissetufs!
Jeg ville blitt grisefornøyd om du fant det for godt å legge igjen en svart, flammelakkert rullator når du nå en gang er innom heimen for å stjele pepperkakene og drikke opp melka.
Takk."

Startet i allefall dagen med melk og marsipankake, helnorsk og sunn frokost.

Jeg koster på meg en dag for meg selv, det har jeg jammen fortjent. Så kan masker, smil, fjas og verden generelt dra til helvete for en enslig dag. Det er min dag i dag og vil jeg suge på tommelen, ligge i fosterstilling og bare høre på musikk i moll så gjør jeg det.
Ingen ønsker, ingen forventninger, intet håp, men mange drømmer.

Smack That! - eller smekk tett om du vil

2006-12-01T09:08:00.000+01:00

Jeg syntes det er fint at kidsa får seg mobiltelefon med mp3-spiller og høyttalerfunksjon slik at de kan tyte ørene våre fulle med 50 Cent og Puff Daddy på bussen kl. null om morgenen. Jævla hip-hop ungdom. Skjer'a?

Vælkømmin' te gards!

2006-11-30T17:35:00.000+01:00

Hepp!

Her skal far skryte på seg både det ene og det andre. Skal vel ikke se bort i fra at det kan dukke opp en og annen forskrudd tanke eller kommentar om fiffige episoder der jeg snubler rundt i verden.

Og der pakket far snippesken og forsvant som en elg i solnedgang.